Vi hjelper foreldre og barn som ønsker å gjenforenes etter at barnet har vært plassert i fosterhjem eller institusjon under barnevernets omsorg.

Når kan tilbakeføring kreves ?

Først når det har gått 12 måneder fra saken sist var til behandling i fylkesnemnda kan mor eller far kreve tilbakeføring.

Dersom foreldrene kan gi forsvarlig omsorg når det har gått 12 måneder skal fylkesnemnda oppheve vedtaket om omsorgsovertakelse og barnet skal tilbakeføres.

Dette gjelder likevel ikke dersom barnet har fått varig tilknytning til mennesker og miljø rundt fosterhjemmet som kan medføre alvorlige problemer for barnet om det flyttes tilbake til mor eller far.

Lovgiver har uttalt følgende om dette spørsmålet:

«Det ligger imidlertid i lovforslagets subsidiære karakter at utgangspunktet er at barn skal vokse opp hos sine foreldre. Dette kommer også til uttrykk i bestemmelsen om at plassering av barn utenfor hjemmet ikke skal skje dersom det gjennom andre hjelpetiltak kan skapes en situasjon som gjør det mulig for foreldrene å sikre barnet en trygg oppvekst. Fordi det også i tilfelle hvor barnet i en tid har vært plassert utenfor hjemmet, vil være mulig og ønskelig, at barnet flytter tilbake til foreldrene, la departementet i høringsutkastet til grunn, at det er riktig å stille visse krav til karakteren av de problemer som et barn vil oppleve i forbindelse med en tilbakeflytting. Det er gitt at enhver flytting vil kunne medføre problemer for et barn, og det er et mål å unngå flytting i den grad det er mulig. Det må imidlertid foretas en vurdering av situasjonen og problemene for barnet både på kort og lang sikt ved spørsmålet om tilbakeføring. I uttrykket «alvorlige problemer» ligger en garanti for at det foretas både en kortsiktig og langsiktig vurdering.»

Mange foreldre har opplevd sitt livs mareritt etter at barnevernet har hentet barna og plassert dem i beredskapshjem eller fosterhjem. De fleste får se barna sine igjen noen timer to til seks ganger i året.

Endret praksis

Den Europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har den siste tiden opprettet mer enn 30 saker mot Norge. Alle sakene gjelder Høyesteretts aksept av barnevernets tvangsinngrep i norske familier. Norge er rangert på tredjeplass i Europa over mulige menneskerettsbrudd.

Høsten 2019 ble Norge dømt i fire av sakene. I alle sakene ble det slått fast at omsorgsovertagelser i utgangspunktet er midlertidige og at myndighetene har en plikt til straks å legge til rette for tilbakeføring.

Hvilket samvær har foreldre og barn krav på etter omsorgsovertakelse ?

Formålet med samvær etter omsorgsovertakelsen skal være å utvikle kontakten mellom barn og foreldre og slik legge til rette for tilbakeføring. Gjenforeningsformålet innebærer ifølge EMD at det må fastsettes bedre samværsordninger enn hva som til nå har vært vanlig praksis (3-6 samvær i året).

Høyesterett har også tidligere lagt til grunn som lovens utgangspunkt at barn bør vokse opp hos sine biologiske foreldre. De har uttalt at: «Det ligger i vår samfunnsordning at foreldrene oppdrar sine egne barn. Den omstendighet at foreldrene en gang har vært i en situasjon hvor de ikke maktet sin oppgave, skal ikke i seg selv diskvalifisere dem på lengre sikt.»

Foreldre og barn har rett til samvær, og fylkesnemnda eller domstolens fastsettelse av omfang skal ta utgangspunkt i at omsorgsovertakelsen er å anse som midlertidig – enten den er helt kortvarig eller må påregnes å bli mer langvarig. Samværet må være slik at båndene mellom foreldre og barn kan styrkes og utvikles, og at det derved legges til rette for at foreldre og barn kan gjenforenes. Med jevne mellomrom må det undersøkes om samværet bør endres.

Fastsettelsen må skje ut fra en konkret vurdering i hver sak, med utgangspunkt i gjenforeningsformålet, og ikke etter en standard på 3-6 ganger pr. år som tidligere.

For at gjenforeningsmålet skal kunne oppgis og samværet falle bort eller begrenses sterkt, må det foreligge spesielle og sterke grunner. Selv om gjenforeningsformålet oppgis, vil samvær kunne ha en egenverdi.

Det er etter barnevernloven ikke avgjørende om fosterforeldrene må anses mer skikket som omsorgspersoner enn foreldrene, eller at barnets bopel og andre oppvekstvilkår må antas å være «bedre» i fosterhjemmet.

Derfor er svært viktig at du som forelder gjennom samvær opprettholder kontakten med barnet så mye som mulig etter omsorgsovertagelsen og at saken bringes inn for fylkesnemnda igjen så snart som mulig etter 12 måneder og så snart du som forelder kan gi forsvarlig omsorg igjen.

Når det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse for et barn, er barneverntjenesten etter barnevernloven § 4-16 pålagt å følge barnets og foreldrenes utvikling nøye. Barnevernet er forpliktet til fortløpende vurdere om vilkårene for å opprettholde omsorgen for barnet er til stede, eller om barnet skal tilbakeføres til foreldrene. Dette opplevde vi tidligere dessverre at sjelden ble fulgt opp fra barnevernet. Det er forventet en endring etter de siste avgjørelsene i EMD og Høyesterett.

Vi kan bistå deg dersom du tar kontakt på 95967996 eller på epost rs@advokatselbo.no

Artikler

Fremtidsfullmakt

Tilbakeføring av barn etter barnevernloven

Ny arvelov